Oppslagsverk Bioflavonoider fra grapefrukt
Bioflavonoider fra grapefrukt
Plantestoffer fra skallet og fruktkjøttet til sitrus. Naringin og hesperidin er undersøkt for helse, men dokumentasjonen som treningstilskudd er svak. Grapefrukt påvirker mange legemidler.
- Citrusbioflavonoider
- Citrus bioflavonoids
- Grapefruktekstrakt
- Grapefruit extract
- Naringin
- Hesperidin
- Naringenin
- Flavonoider fra sitrus
- Citrus paradisi
1 Virkning
Hva er bioflavonoider fra grapefrukt?
Bioflavonoider (flavonoider) er plantestoffer som gir sitrusfrukter smak og farge. De viktigste i grapefrukt er naringin, og i andre sitrusfrukter hesperidin. I tilskudd selges de som sitrusbioflavonoid-ekstrakt.
Hvordan virker det?
Flavonoidene har antioksidative og betennelsesdempende egenskaper i laboratorieforsøk, og kan påvirke fettstoffskifte og blodkar [3].
Hvorfor ønsker folk å tilføre det?
Som antioksidant, for blodkar og blodstrøm, og for å øke opptaket av vitamin C og andre stoffer.
Hvem bruker det?
Brukere av pre-workout, vitamin C-tilskudd og slankeprodukter.
Ulemper
Grapefrukt kan øke nivået av mange legemidler i blodet, noe som kan gi alvorlige bivirkninger. Interaksjonen tilskrives ofte andre stoffer i frukten (furanokumariner), men man bør likevel spørre lege eller apotek hvis man bruker medisiner [1][2].
2 Kjemisk fakta
- Naringin – Kjemisk navn (IUPAC)
- (2S)-7-[(2S,3R,4S,5S,6R)-4,5-dihydroxy-6-(hydroxymethyl)-3-[(2S,3R,4R,5R,6S)-3,4,5-trihydroxy-6-methyloxan-2-yl]oxyoxan-2-yl]oxy-5-hydroxy-2-(4-hydroxyphenyl)-2,3-dihydrochromen-4-one
- Naringin – Molekylformel
- C₂₇H₃₂O₁₄
- Naringin – Molekylvekt
- 580,50 g/mol
- Naringin – CAS-nummer
- 10236-47-2
- Naringin – PubChem
- CID 442428
- Hesperidin – Molekylformel
- C₂₈H₃₄O₁₅
- Hesperidin – Molekylvekt
- 610,60 g/mol
- Hesperidin – CAS-nummer
- 520-26-3
- Hesperidin – PubChem
- CID 10621
- Naturlige kilder
- Grapefrukt, appelsin, sitron og andre sitrusfrukter
- Stoffgruppe
- Flavanonglykosider
Naringin og hesperidin er glykosider av flavanonene naringenin og hesperetin. De består av en flavonkjerne som er bundet til et disakkarid. Naringin gir grapefrukt den bitre smaken.
3 Hva sier forskningen?
Hva viser forskningen?
Grapefrukt og grapefruktjuice er godt dokumentert som årsak til legemiddelinteraksjoner, ved at de hemmer enzymer som bryter ned medisiner i tarmveggen. Dette kan gi for høye nivåer av enkelte legemidler [1][2].
En nyere oversikt over naringin beskriver biologiske effekter og mulige kliniske bruksområder ved metabolsk syndrom, men dokumentasjonen er hovedsakelig fra celle- og dyrestudier [3]. Vi fant ikke kontrollerte studier som viser at bioflavonoidtilskudd bedrer treningsprestasjon.
Dokumentert
Motstridende eller uklart
Hvor mye av interaksjonen som skyldes flavonoider, og hvor mye som skyldes andre stoffer i frukten [1][2].
Hva vet vi for lite om?
Effekt av tilskudd på trening og helse hos mennesker.
Kilder
- (2012). Grapefruit–medication interactions: Forbidden fruit or avoidable consequences?. Canadian Medical Association Journal. DOI · PubMed Oversiktsartikkel om legemiddelinteraksjoner
- (2010). Grapefruit-Drug Interactions. Drugs. DOI · PubMed Oversiktsartikkel om legemiddelinteraksjoner
- (2024). Biological activities, Molecular mechanisms, and Clinical application of Naringin in Metabolic syndrome. Pharmacological Research. DOI · PubMed Oversiktsartikkel
Slik vurderer vi dokumentasjonsstyrke
- Sterk dokumentasjon: Konsistente resultater fra flere kontrollerte studier og oversiktsarbeider.
- Moderat dokumentasjon: Flere studier peker i samme retning, men med begrensninger eller variasjon.
- Begrenset dokumentasjon: Få eller små studier, eller motstridende resultater.
- Utilstrekkelig dokumentasjon: For lite forskning til å trekke sikre konklusjoner.
Informasjonen er generell og erstatter ikke råd fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Snakk med lege før du bruker kosttilskudd hvis du er gravid, ammer, bruker medisiner eller har en sykdom. Sist oppdatert 30. oktober 2026. Informasjonen er basert på vår egen research og kan inneholde feil.