Melatonin

Hva er melatonin?

Melatonin er et hormon som lages i epifysen (konglekjertelen) i hjernen, hovedsakelig om natten. Nivået stiger når det blir mørkt og faller ved lys.

Hvordan virker det?

Melatonin forteller kroppen at det er natt og er med på å styre døgnrytmen. Det virker via melatoninreseptorer i blant annet hjernens «biologiske klokke» i hypotalamus.

Hvorfor ønsker folk å tilføre det?

For å sovne lettere og justere døgnrytmen ved jetlag og skiftarbeid.

Hvem bruker det?

Personer med innsovningsproblemer, de som reiser over tidssoner og skiftarbeidere.

Regulatorisk status

I Norge regnes melatonin som legemiddel, og vanlige tilskuddsprodukter med melatonin kan ikke selges fritt. Sjekk gjeldende regler hos Statens legemiddelverk og Mattilsynet før du presenterer melatoninprodukter.

Ulemper

Kan gi døsighet, hodepine og levende drømmer. Kan påvirke døgnrytmen negativt hvis det tas på feil tidspunkt.

Melatonin lages av aminosyren tryptofan via serotonin. Molekylet er lite og fettløselig nok til å krysse blod–hjerne-barrieren.

Hva viser forskningen?

En meta-analyse av randomiserte studier fant at melatonin reduserer tiden det tar å sovne, øker total søvntid og bedrer søvnkvaliteten. Effektene er moderate og ser ikke ut til å avta ved fortsatt bruk [1]. En annen systematisk oversikt viser at melatonin var mest effektiv til å forkorte innsovningstiden ved primær insomni og forsinket søvnfase, og for å regulere søvn–våken-mønsteret hos blinde [2].

En Cochrane-oversikt konkluderer med at melatonin er svært effektiv for å forebygge eller redusere jetlag, spesielt ved flyreiser over fem eller flere tidssoner østover [3].

Dokumentert

• Kortere innsovningstid og noe lengre søvn [1][2].
• Effektivt mot jetlag [3].

Motstridende eller uklart

Optimal dose og tidspunkt, og effekten hos personer med normal søvn.

Hva vet vi for lite om?

Sikkerhet ved langvarig bruk og hos barn og unge.