Probiotika

Hva er probiotika?

Probiotika er levende mikroorganismer som, når de tas i tilstrekkelig mengde, gir en helsegevinst for den som tar dem [1]. De vanligste er melkesyrebakterier (Lactobacillus-grupper og Bifidobacterium) og gjæren Saccharomyces boulardii.

Hvordan virker det?

Probiotika kan påvirke sammensetningen og aktiviteten til bakteriene i tarmen, tarmbarrieren og immunsystemet. Mekanismene er knyttet til den enkelte stammen.

Hvorfor ønsker folk å tilføre det?

For tarmhelse, ved antibiotikakurer, og for immunforsvaret.

Hvem bruker det?

Personer med mageplager, de som bruker antibiotika og noen idrettsutøvere.

Ulemper

Kan gi gass og oppblåsthet i starten. Personer med svekket immunforsvar bør rådføre seg med lege.

Probiotika har ikke kjemisk formel eller molekylvekt. Kvaliteten avhenger av at stammen overlever lagring og passasje gjennom magesyren og at mengden levende celler ved utløpsdato er den som er oppgitt.

Hva viser forskningen?

ISAPPs konsensusuttalelse klargjør definisjonen av probiotika som levende mikroorganismer som gir helsegevinst når de gis i tilstrekkelig mengde [1].

En meta-analyse konkluderte med at probiotika er assosiert med redusert antibiotikaassosiert diarré, men at det trengs mer forskning på hvilke probiotika som er mest effektive, og for hvilke pasienter [2].

ISSN skriver at probiotika kan ha fordeler relevante for idrettsutøvere, for eksempel på kroppssammensetning, stresshormoner og humør, men at dette må bekreftes i strengere studier på utøvere [3].

Dokumentert

• Redusert risiko for antibiotikaassosiert diarré [2].

Motstridende eller uklart

Effektene er stammespesifikke. Resultater for én stamme kan ikke overføres til en annen [1][3].

Hva vet vi for lite om?

Beste stammer og doser for bestemte formål, og effekt hos idrettsutøvere.