Til nettbutikken
Forsidebilde

Ingrediensoppslagsverk

Forstå hva som faktisk er i kosttilskuddene dine

Her finner du forskningsbaserte forklaringer på ingrediensene i kosttilskudd og sportsernæring: hva de er, hvordan de virker, kjemiske fakta og hva forskningen faktisk viser.

Søk på norsk eller engelsk, så får du svaret med én gang.

Oppslagsverk Vitamin D3 (kolekalsiferol)

Vitamin D3 (kolekalsiferol)

Fettløselig vitamin som huden lager ved sollys. I Norge er sollyset for svakt om vinteren, og tilskudd er et vanlig tiltak.

  • Vitamin D
  • Vitamin D3
  • Cholecalciferol
  • Kolekalsiferol
  • D-vitamin
  • Solskinnsvitamin
  • D3
  • Vitamin D2
  • Ergokalsiferol
  • IE

1 Virkning

Hva er vitamin D3?

Vitamin D3 (kolekalsiferol) er et fettløselig vitamin. Kroppen lager det selv i huden når den får UVB-stråling fra sola, og vi får det i tillegg fra fet fisk, tran, egg og berikede produkter. Vitamin D2 er en plantebasert variant.

Hvordan virker det?

Vitamin D omdannes først i lever og deretter i nyrer til den aktive formen. Den regulerer opptak av kalsium og fosfat og er viktig for skjelett, muskler og immunforsvar.

Hvorfor ønsker folk å tilføre det?

For å unngå mangel, særlig om vinteren, og for å støtte skjelett og muskler.

Hvem bruker det?

Mange i nordiske land, personer med lite sol eller mørk hud, eldre og de som spiser lite fet fisk. Mengden oppgis ofte i mikrogram (µg) eller internasjonale enheter (IE); 1 µg tilsvarer 40 IE.

Ulemper

For høye doser over tid kan gi for mye kalsium i blodet. EFSA har satt øvre trygge grense til 100 µg (4000 IE) per dag for voksne.

2 Kjemisk fakta

Molekylformel
C₂₇H₄₄O
Molekylvekt
384,60 g/mol
CAS-nummer
67-97-0
PubChem
CID 5280795
Stoffgruppe
Sekosteroid, fettløselig vitamin
Enhetsomregning
1 µg = 40 IE
Løselighet
Svært lav i vann, løses i fett og oljer

Vitamin D3 dannes fra 7-dehydrokolesterol i huden. Strukturen er et steroid der ett av ringene er brutt opp av UVB-strålingen, og derfor kalles gruppen sekosteroider. Stoffet er følsomt for lys, varme og oksygen.

3 Hva sier forskningen?

Moderat dokumentasjonGodt dokumentert for å forebygge og behandle mangel. Effekten på mange andre utfall, som infeksjoner, er mer varierende og avhenger av utgangsnivå og dosering.

Hva viser forskningen?

Den amerikanske Endocrine Society anbefaler tilskudd i dagsdoser avhengig av alder og risikogruppe, og måling av 25-hydroksyvitamin D som første test hos personer i risikogruppe [1].

En stor meta-analyse av individdata fra randomiserte studier fant at vitamin D-tilskudd beskyttet mot akutte luftveisinfeksjoner totalt sett, og at personer som var svært mangelfulle, og de som ikke fikk store engangsdoser, hadde størst nytte [2].

Den amerikanske rapporten fra Institute of Medicine konkluderte med at forekomsten av utilstrekkelig vitamin D i Nord-Amerika er overvurdert, og at høye verdier ikke ga jevnt bedre helse, med enkelte utfall hvor risikoen økte både ved lave og ved høye nivåer [3].

Dokumentert

  • Tilskudd korrigerer mangel [1].
  • Kan redusere risikoen for luftveisinfeksjoner, mest ved mangel [2].

Motstridende eller uklart

Hva som er optimalt blodnivå i en frisk befolkning er omdiskutert [3].

Hva vet vi for lite om?

Effekt av høye doser i personer uten mangel og langtidseffekter utover skjelettet.

Kilder

  1. Holick MF, Binkley NC, Bischoff-Ferrari HA, Gordon CM, Hanley DA, et al. (2011). Evaluation, Treatment, and Prevention of Vitamin D Deficiency: an Endocrine Society Clinical Practice Guideline. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. DOI · PubMed Klinisk retningslinje
  2. Martineau AR, Jolliffe DA, Hooper RL, Greenberg L, Aloia JF, et al. (2017). Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: systematic review and meta-analysis of individual participant data. BMJ. DOI · PubMed Systematisk oversikt og meta-analyse av individdata
  3. Ross AC, Manson JE, Abrams SA, Aloia JF, Brannon PM, et al. (2011). The 2011 Report on Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D from the Institute of Medicine: What Clinicians Need to Know. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. DOI · PubMed Rapport og vurdering av referanseinntak
Slik vurderer vi dokumentasjonsstyrke
  • Sterk dokumentasjon: Konsistente resultater fra flere kontrollerte studier og oversiktsarbeider.
  • Moderat dokumentasjon: Flere studier peker i samme retning, men med begrensninger eller variasjon.
  • Begrenset dokumentasjon: Få eller små studier, eller motstridende resultater.
  • Utilstrekkelig dokumentasjon: For lite forskning til å trekke sikre konklusjoner.

Informasjonen er generell og erstatter ikke råd fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Snakk med lege før du bruker kosttilskudd hvis du er gravid, ammer, bruker medisiner eller har en sykdom. Sist oppdatert 30. oktober 2026. Informasjonen er basert på vår egen research og kan inneholde feil.

Mest søkte ingredienser